I går, lørdag, gikk årets Bauta til Bauta runde av stabelen. I et fantastisk vær stilte det opp 8 mopeder fra AAMK ved maskinhuset. I år hadde je fått låne en av mopedene til Dagfinn, en Corvette 300 som ikke clutchet ut før den ble varm. Det stemte. Men en ting je itte hadde fått beskjed om var at mopeden gikk utruli dåli. Det viste seg raskt å stemme da je allerede i Leirtaket måtte ned i første gir! Så gikk det i røkk og napp helt til Pikserudbakken, da je også her måtte ned i 1! Resultatet var at alle, til og med Harald med Corvette forsvant.
Første reparasjon, stoppet ved Øtten.
Ved garasjene til Høltgutta måtte vi ta en sjekk på mopeden. Allerede her ble Morten møkkete på finga, og det skulle fortsette. Ikke røyk det fra eksospotta, så vi prøvde med litt mer ølje, ikke noe resultat. Bortover sletta ved Dingsru måtte je ner i andre gir for det var litt motvinn, nei detta gikk itte.
Andre reparasjon. Plutselig ble en ekstra hest frigjort.
Terje fant ut at vi skulle reise tilbake tel Solvang for å bytte moped. Da han og je kom fram fant vi ut at i stedet for å bytte moped, skulle vi borra tre høl i innmaten i potta. Det hjalp utrolig nok, og nå nærmet vi oss raskt 2 hk på motoren. Vi snudde, og tok igjen de andre i Berjerbakken!
Tredje reparasjon. I bratte Berjerbakken.
Der hadde Corvetten til Harald stoppet, og de sto der og reparerte. De hadde kommet ca. 200 meter vidrer fra der Terje og je snudde. Morten som er en fremragende repratørimprovisator, var igjen på kne og mer møkkete på finga. Dette var vår andre tekniske brakedown, og vi hadde kjørt ca. 3,5 km, dette låva itte bra.
Je tok igjen ledelsen i å me at je hadde den dårliste mopeden. Vi valgte å kjøre gang og sykkelstien mellom Urskau og Finstabru, det er itte så flaut å bli sykla forbi av tråsykkelister når itte andre med motorkjøretøyer ser oss.
Corvetten gikk bedre å bedre den. Nå var den nesten rykka opp på nest siste plass, faktisk førn Harald.
Fjerde reparasjon. Fintjuning med kvist. Første planlagte stopp.
Første stopp var ved den vakre delesteinen mellom Aurskog og Blaker herred. Her passa vi på å stå på rekti sia av steinen, dvs. i Urskau. Morten fant ut at nå var det best å passe på å trimme Corvetten som je kjørte ytterligere. Det glovarme benne tok han i me bare henna, så ølja han hadde på henna spruta og brann seg ytterligere inn i skinnet. Deretter fant Jan Erik en kvist som ble kjørt gjennom potta flere ganger. Resultat mopeden gikk enda fortere. Bra.
Her tok Engern fra Doom oss igjen. Han er en hyggelig fyr som ble me på hele runden. Nedover mot Bruvolln dro je fra de andre, men de tok meg jo fort igjen når det ble sletta og litt oppover.
Andre planlagte stopp. Shell på Blaker. Uten reparasjon.
Ved Shelln på Blaker (Jans) tok vi en rast, og årets første kronesis til 20 kroner ble fortær der. Terje kjøpte pølse, for han hadde ikke fått noe mat. De som røyker, røyka og sola skein.
Femte reparasjon. Tredje planlagte stopp: Blaker Skanse.
Så inntok vi Blaker Skanse, hvor det var loppemarked. Det var lite med mopeddeler, men mye gropasofaer. Je fortalte litt om Skansens historie, og vi beså skansen og skråningen der Morten hadde høgd ned all skauen med skøksmaskina sine. Vi så også etter sporene av Skansebakken, der et par av oss deltagerne hadde hoppet. Vi besøkte også bautaen over falne skolelever under andre verdenskrig. Vi fant ut at vi skulle ta gamlevegen tilbake til krysset ved Haugtun. Etter ca. 28 meter sviktet framdriften på Espens Panter, kjeden røyk av. Her var gode råd billige. Heldigvis fant noen igjen kjedelåsen på fordrevet. Morten gikk igjen ned i knestående. Harald hadde en del verktøy som ble lånt bort, men ingen hammar! Je stoppet en fotgjenger som bodde like ved der vi hadde stoppet. Han fant en kulehammar som vi fikk låne. Jan Erik fant en jernbjelke bak et uthus. Morten klinket og fikset og kjeden ble satt på. Alt var klart igjen før neste etappe. Vi andre deltok med muntre kommentarer. Øivind skygget for sola, så Morten itte sku bli solbrent.
Fra Haugtun til Staurhaugen. Fjerde og femte planlagte stopp.
Vi tok så vegen mellom Blaker forbi Toreid gala, tel krysset ved Staurhaugen. På vegen her visste je at Toreidbautaen sto, je fortalte at den skulle vi se på, men de andre hadde fått så høgt turtall nedover bakkene mot Toreidmølla at de glømte det. Jan Erik som lå bak meg dro for å hente de andre, men de gadd itte å snu for det var så mye oppoverbakke tilbake. Je reiste ned til bautaen tok bilde, og fikk nesten ikke startet igjen. Til dere andre som var med, men itte orka å snu har je lagt ved bilde her av Bautaen.
Deretter tok vi en rast i det brune grase ved Toreid mølla. Je fortalte der historien om Mølla og Gudmund Toreid som bla. hadde eid Søndre Haneborg i Aurskog, og som drukna i elva som møller. Et par fulgte vel med på hva som ble fortalt.
Sjette Reparasjon. Stopp i Riserbakken.
Deretter var det full gass igjen i retning Aursmon. Corvetten til’n Harald begynte å gå mistenkli dåli etter hvert, og nå tenkte je at je sku kjøre forbi i oppoverbakken ved Finstad, men da je kom nesten opp på sia bynte’n Morten å dytte’n Harald. Morten kjørte Suki og alle som har det veit at den går fortere enn Corvett. Resultat var at je kom etter igjen. Men det varte ikke så lenge for nede i Riserbakken stoppa mopeden hans Harald igjen og det var i skyggen, så det var ingen varmskjæring. Nå var det tid for hans neste mekkestopp.
Vi begynte å nærme oss Mullern lokale og en øl ventet ved målet som belønning, så nå forsvant de fleste etter at Harald og Morten (igjen) fikk liv i Corvetten igjen. Espen og je som var vant til problemer kjørte solidarisk i følge med Harald.
Sjuende ”reparasjon”. Stopp rett etter Toverudbautaen.
Denne gangen kom Harald jamen i meg helt til Toverudbautaen før det stoppa, og det er en strekning på sikkert et par kilometer. Nå var det tomt for bensin. Harald mente han hadde brukt over en halvliter på mila, mens je hadde brukt ca. det halve. Det var vel no gæli me forgassern. Heldigvis hadde Espen med seg ei tom Colaflaske, og det er lett å tappe bensin fra Panter, så det ble fylt opp ca. 3 desiliter, og med de desiliterne kom han til Furuene. Derfra dyttet Espen han til mål. Før vi hadde kommet dit hadde je ved hjelp av tyngdekraften og medvind kjørt forbi begge mopedene nedover Leirtaket. Deretter var det bare flate Spilhaugslettene mot mål.
De andre hadde den siste etappen kjempet hard for å bli først framme ved maskinhuset. Jan Erik hadde valgt en alternativ rute om Ulviksjøen for ikke å komme for fort hjem. Cometen hans gikk jo mye fortere enn de andre Corvettene så han ville vel blåse ut noe ølje før han kom hjem. Morten og Dag hadde også litt problem med det lave tempoet, men valgte strake veien tel Mullern.
”Repratør par exellence”.
Uten Morten hadde vel ikke alle kommet hjem. Vi som lider av gamle halvfine mopeder er han en stor takk skyldig. Den finnes vel ikke hans like til å løse tekniske problemer, ved hjelp av det som finnes i naturen. Han endte opp med turens desidert mest møkkete hender, men det er han vel vant til. Takk for at du er så positiv og snill, og for all hjelpa du gir.
AAMK førstehjelpsett for moped og menneske.
På bakgrunn av erfaring fra turen var vi alle enige om at styret nå bør kjøpe inn et førstehjelpsett for mopeder som kan være med på turene våre.
Forslag til AAMK nødhjelpsett:
Kjedelåser av forskjellig dimensjon.
Klinkehammer og mothold.
Pumpe
Ventiler
Dekkspaker
Slanger
Plugger og plugghette
Stifter
Div. Skrujern
Fastnøkkelsett
Skiftenøkkel
Et par tenger.
Ståltråd.
Plaster
Tube med rensekrem
Filler og tørkepapir
Dorull
Noen data:
Høyeste hastighet oppnådd i følge: 62 km/t i nedoverbakke.
Snittfart: 30,2 km/t
Start tidspunkt: litt etter kl 13:00
Mål tidspunkt: 16:45
Distanse: 6,6 mil (65 km)
Tidsbruk: Under 4 timer.
Turens laveste punkt: Svenskebekken ved Leirtaket ca. 132 m.o.h.
Turens høyeste punkt; Herredssteinen ved Høyby, 197 m.o.h.
Bratteste bakke: Berjer bakken
Lengste slette strekning: Aurskog stasjon til Finstadbru.
Antall ganger fordempera bånna: 26
Lengste strekning i 4. gir: Staurhaugen til Hellene
Vindforhold: For det meste bris fra sørvest
Værforhold: Solskinn, skyfri himmel
Temperaturforhold: 18 grader Celsius
Alt i alt.
Moro. En kjempefin tur i et fantastisk fint vær. Varmt med sol fra skyfri himmel.
Mye bånn gass og stor glede. Fra heldau til bare litt dau moped. Bli med neste gang.
Jon Sigmund 2009
|